Foto: Jens H. Haugen - Glåmdalen

Utstillingen bygger på resultatene fra en spørreundersøkelse utført av Hedmark fylkesmuseum ved videregående skoler i Hedmark. Elevenes egne synspunkt på innvandring, rasisme og virkningene av 22. juli formidles i utstillingen. Majoriteten av de som svarte på undersøkelsen mente at 22. juli ikke hadde noen innvirkning på deres syn på innvandring. Utstillingens tittel er hentet fra en av elevene som i åpenbar frustrasjon over den omfattende pressedekningen skrev:

”22. juli meg her og der! DET SKJEDDe, get over it!”

Om ikke diskusjonen om hvordan vi skal skape et mer tolerant og inkluderende kommer i kjølvannet av denne hendelsen – hva skal da til for å skape debatt? Hvordan vil 22. juli forandre Norge til et mer inkluderende samfunn?

I utstillingen illustreres tematikken av Aurora Sandlilje gjennom  videoarbeidet «Siri & Ayoub».

• Utstillingen finner du i Glomdalsmuseets hovedbygning
• Se også Åpningstider og priser

Utstillingen er laget i åtte eksemplarer og kan oppleves ved alle avdelinger ved fylkesmuseet. Se mer info om Hedmark fylkesmuseum

Oslo, 7. juni 1945: Kongefamilien ønskes velkommen hjem etter krigen

«Den lengste reisen (1940–45)» er en vandreutstilling som omhandler kongefamiliens lengste utenlandsopphold i perioden 1940–45. Med bakgrunn i Slottets samlinger formidles kongefamiliens flukt gjennom landet i 1940, den påfølgende eksiltilværelsen i USA og England og hjemkomsten i 1945. Publikum får en unik mulighet til å se objekter, arkivalier og fotografisk materiale knyttet opp mot de dramatiske hendelsene som ikke tidligere er vist.

Utstillingen er under oppføring i steinbygningen i granitt fra 1939 hvor ca 400 m2 står til disposisjon. Utstillingen vektlegger det geografiske området i tilknytning til Glommadalføret og dermed avgrenset til den landmilitære historien. De indre delene av Hedmark representerer i dag det tyngste landmilitære satsningsområdet i Sør-Norge.

Utstillingen vil dekke følgende hovedemner:

• Vikingtid
• Bondebevæpningen
• Utviklingen av hæren fra 1628
• Festninger og skanser
• Skiløperavdelingene
• Utbyggingen av garnisoner
• Unionsoppløsningen 1905
• Den andre verdenskrig
• Internasjonale operasjoner
• Moderniseringen av Forsvaret

I utstillingen møter du blant andre Hai Hang fra Hamar. Foto: Trond Lillebo

I utstillingen vises ni personer fra forskjellige deler av Norge som har satt spor etter seg. Alle har en unik historie å fortelle. Noen har utfordret bygdedyret eller kjempet mot nazisme, og andre har jobbet for å bevare sin identitet. Felles for alle er at de ser på utfordringene som en mulighet til forandring og utvikling.

Med denne utstillingen ønsker museet å vise at enkeltmennesker kan gjør en forskjell, og at vi kan være med å påvirke og gjøre verden bedre. Alle kan gjøre en forskjell, om vi vil.

• Utstillingen vises første gang på Oslo Museum – avd Bymuseet: 24. april -  9. september 2012

• Utstillingsperiode ved Glomdalsmuseet: 28. januar – 28. april 2013

Mangfoldsnettverket
Spor på stedet er et samarbeidsprosjekt i museumsnettverket for minoriteter og kulturelt mangfold. Glomdalsmuseet, Opplandsarkivet, Akershusmuseet, Haugalandsmuseet, Ryfylkemuseet, Arran Lulesamiske senter, Follo Museum og Oslo Museum har deltatt i prosjektet. Oslo Museum er nav i nettverket og har hatt prosjektlederansvar for utstillingen. Spor på stedet er en vandreutstilling som skal ut på turné etter endt visningstid på Bymuseet.

Utstillingen ble utviklet av Nordøsterdalsmuseet under Mangfoldsåret 2008 og tok utgangspunkt i intervjuer og fotografi av 11 innvandrere fra kommunene i Nord-Østerdalen. Utstillingen presenterte et bredt mangfold av innvandrergrupper; flyktninger, arbeidsinnvandrere, kjærlighetsinnvandrere, og studenter.

Iløpet av 2009 vandret utstillingen innom alle kommunene i regionen: Tynset, Tolga, Os, Rendalen, Alvdal og Folldal. Glomdalsmuseet presenterte utstillingen i 2010.

Deler av portrettene og innvandrernes bidrag er tilgjengelig gjennom Mangfoldige Minner her:

• Miroslaw Polen – Alvdal
• Zjanna Tsjetsjenia – Folldal
• Lizzi Danmark – Rendalen
• Naima, Hicham og Elias Marokko – Alvdal
• Evelyn Alaska – Os
• Stella Filippinene – Folldal
• Anne Kansas – Rendalen
• Geza Ungarn – Tynset
• Suwan Thailand – Tynset
• Antje Tyskland – Tolga

Bilder av utstillingen fra Nordøsterdalsmuseet – Ramsmoen på Tynset:

Bildene er unike. Barna har selv funnet situasjonene og valgt motivene. Ingen voksne har vært tilstede eller påvirket dem på noen måte. Den spontane gleden man ser i barnas ansikt på enkelte bilder ville en voksen aldri kunne fanget på samme måte. Prosjektet er i sin helhet unikt. Det er organisert og gjennomført av afghanske kvinner. Kameraene har blitt smuglet til og fra barna via barnas mødre og kvinnelige medarbeidere i Røde Halvmåne. Fotoutstillingen er et samarbeid mellom Olavsfestdagene, Røde Kors og Utenriksdepartementet.

Bildene ble første gang vist i en utstilling under Olavsfestdagene i Trondheim i juli 2011.

• Utstillingen vises ved Glomdalsmuseet under internasjonal uke 2011.

I perioden 21.november 2011 til 22.april 2012 vises den på Nobels Fredssenter i Oslo. Den vil være en del av større utstilling om Afghanistan som åpner på Nobels Fredssenter 9. februar 2012.

Nomadehytta var sentral i utstillingen, og var ment å fungere som et symbol på en kultur som står sterkt i somalisk historie både før og nå. Ca.60 % av alle somaliere har tilknytning til nomadekulturen.

Somaliere  er en forholdsvis nyankommet gruppe i Hedmark og teller høyt på statistikken over innvandrere. I prosessen for inkludering og integrering til det norske samfunnet er det stadig behov for kunnskap om somaliere og somalisk kultur.

• Utstillingen ble åpnet 7.juni 2006 og sto oppe fram til juni 2008
• Se vandreutstillingen Fotspor Somalia – Norge

Beates hobby har med tiden utviklet seg til en så stor samling med julekurver at det har resultert i flere utstillinger. Samlingen og utstillingen omfatter tre deler:

1. De tradisjonelle mønstrene
Modeller som man ser igjen med variasjoner i Norge, Sverige og Danmark. Mange av disse kan føres tilbake til modellark og veiledninger fra perioden 1871-1924. Flere av mønstrene dukker opp ved å bruke de vanligste geometriske formene. Det var folk med midler som kjøpte modellark, mens tjenestefolk og andre fikk lov å tegne av eller lage modellene etter hukommelsen. Dermed fikk man mange ulike varianter av samme modell. Danmark har den mest rike og mangfoldige tradisjonen når det gjelder mønstervariasjoner også den dag i dag.

2. Designede kurver
Disse viser en egenart som noen eier som sin konstruksjon. I utstillingslokalet er kildehenvisninger alltid tilgjengelig . I Danmark er det tidligere gitt ut flere bøker om temaet, men det samme er ikke tilfellet i Sverige og Norge.

3. Egenproduserte kurver

• Utstillingen sto ved Glomdalsmuseet i 2008-2009
• Julekurvutstillingen har vært i Vikersund, Hønefoss, Drammen, Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo, Maihaugen på Lillehammer, og på Hillestad Galleri i Åmli.
• Se også www.julekurver.no for mer informasjon

J.F. Harboe opererer. Distriktslege i Trysil 1896 – 1909.

Taterne/romanifolketen er en av landets fem nasjonale minoriteter. De har vært i skandinavia i fem hundre år. Vandreutstillingen tar opp de samme temaene som de den permanente nasjonale utstillingen om romanifolket/taterne presenterer på Glomdalsmuseet. Utstillingen er laget i samarbeid med romanifolket/taterne og to av deres egne organisasjoner, Taternes Landsforening (TL) og Landsorganisasjonen for romanifolket (LOR).

Målgruppen for utstillingen er skoleklasser, organisasjoner, bibliotek, museer og andre institusjoner og foreninger som ønsker å formidle noe av det kulturelle mangfoldet som vi har hatt i landet vårt i flere hundre år.

Utstillingen består av:

• 9 bannere.
• 2 eksemplarer av boka ”Latjo drom – romanifolkets/taternes kultur og historie”.
• Ved leie av utstillingen kan også boka ”Latjo drom – romanifolkets/taternes kultur og historie” kjøpes inn for videresalg.
• Utstillingen krever 15-20kvm.
• Produksjonsår: 2008.
• Pris: 5000,-.

Dette er den sydligste samiske folkesgruppen i landet som driver tradisjonell reindrift. Det er lagt vekt på å få frem helhetsperspektivet i verdikjeden og reindriften i et miljøperspektiv. Andre tema som også ble dokumentert er materiell kultur, samisk sløyd/håndverk, viktige sosiale markeringer, samt barns oppvekst innenfor den sørsamiske befolkningen i Engerdal. Prosjektet ble gjennomført i et samarbeid mellom Svahken Sijte, Engerdal kommune og Glomdalsmuseet. Alle foto er ved Burny Iversen.

Satsningen inngår i museets arbeid for å synliggjøre kulturelt mangfold.

• Utstillingen er tilgjengelig i museets hovedbygning
• Se også museets åpningstider